hits

Josefine Fevang

8ÅR MED DEG

  • Skrevet 29.11.2017 klokka 16:20
  • Kategori: HVERDAG
Processed with VSCO with c1 preset
 
Processed with VSCO with f2 preset
 
Jeg kan virkelig ikke tro at det er åte år siden vi måtes for første gang. Vi hadde snakket litt på Nettby av alle steder. Eller vi hadde vel egentlig bare snakka noen få timer da jeg fikk et saftig spark i baken av kusinen min om at jeg måte møte deg. Jeg husker det ble gjort en veldig kald November kveld. 
Jeg var så redd. Satt og stresset for jeg viste jo ikke osen menneske du var, tenk vis du var en voldtektsmann. Man hadde jo fått hundre advarsler om og møte mennesker på nettet. Men her sto jeg med kusinen min og fryste ræva av meg for å møte deg for første gangen, på kvelden, på et gartneri langs en landevei i Sandefjord. Hadde aldri latt mine barn gjøre det samme.
Men dagen etter møtes vi igjen for film kveld. Like nervøs? Jeg kan ikke huske om jeg kysset deg eller ikke, men jeg trur jeg gjorde det. Men nevøs var jeg, og virka vet vel veldig uinteressert også siden jeg var så nervøs. 
 
Vi hadde en liten pause for vi begge måte fine ut av ting. Du kaller det for ufrivillig pause, jeg kaller det for og vokse vær for oss. Jeg måte vokse litt for meg selv. Komme meg vekk fra ting, løsrive meg litt. Samme måte vel egentlig du også litt kanskje? Det som også var en stor grunn til denne ufrivillige pausen som du kaller den var at jeg ikke ville dra deg inn i mitt kompliserte drit liv, inn i alt som skremmer meg. La deg se meg på det mest sårbare, familien min på det mest sårbare. Jeg var ikke klar til og la deg se den vonde siden av live mitt, alt driten. Men lite viste jeg at du skule hjelpe meg i mellom denne driten, alt det vonde. 
 
Men vi fant tilbake og i 2011, dagen før jeg brakk halebeinet mitt av alle ting fridde du i Oslo. Jeg var så klar for at det skule være oss. Du hadde alt sett litt av det vonde og sårbare i live mitt. Men fortsatt ville du være der. Være med meg. Jeg hadde så mye og lære om deg, og du om meg.
 
2014 så giftet vi oss, begge 24 år. Kanskje ungt, men hvorfor ikke når det var rett for oss? Du hadde vel nå sett nesten alt som jeg var redd for og vise deg. Og du ville fortsatt vie hele live ditt til meg. Du ville ha meg og alt det vil si. Vi hadde alt klart og komme oss i mellom tunge ting sammen. Og det var vel det som var viktig. At vi kom i mellom ting sammen, ikke vær for oss, og ikke minst komme sterkere ut på andre siden. Oss to?
 
Nå har vi vært sammen i 8 år, gift i 4 år og jeg kunne aldri i livet tenkt meg noe annet en det vi har. Vi har bygg noe veldig solid og lykkelig. Selv om vi diskuterer og er veldig uenige til tider.
Jeg har sett hvor høyt du tror på meg. Noen ganger virker det som du trur jeg kan alt, fikse alt. Du trur på drømmene mine, event min til og nå mine mål. Du støtter meg når jeg ligger helt i bånd og skriker i smerte etter hjelp. Du er den som står og dytter meg oppover i den veldig tunge motbakken. 
 
Jeg gleder meg så til tiden framover og alle drømmene vi skal klare og nå sammen. Alle tingene vi skal se og oppleve sammen, og kanskje litt vær for oss. Jeg gleder meg til resten av mitt liv med deg.
 
 

LagreLagre

Becca Alexandra

29.11.2017 kl. 23:31
Så fint skrevet av deg <3 Gratulerer med 8 år :D
Josefine Fevang

27 år fra Larvik - Gift - Bloggen min handler om min hverdag og mine interesser som er vekt ned gang og god helse, friluftsliv, helse både psykisk og fysisk. Også min elsk på mote og å oppleve verden. Kontakt meg på: Josefine.Fevang@hotmail.com

 photo Logo - josefine Fevang.jpg

Instagram

Annonser

Siste innlegg

Bloggdesign